Opp_og_Fram_5.pdf

(21923 KB) Pobierz
1:Ftt!t:,
Nivå
S
tr
ilfi
*r
inrri
SZi
Fire
intcrviurr
aBpcll
Sp*r
2
ng
3
29.
Intervju
med Johan
Galtung
30.
Intervju
med
Akmal
Ali
og
Alen
Maglic
fra
Muslimsk Union
i Agder
31.
Intervju
med
Ana Poljakovi6
(Serbia)
32.
Intervju
med
Alex
Biihler
(Tyskland)
33.
Kulturappell
1.
mai
20ll
i
Kristiansand
f
!;
jljstl",,,jl;
ilr*rj
,_jill**il
{:lnllr;nrj
Johan
Galtung
ble
født
24.
oktober
1930
i
Oslo.
Han
er
utdannet
matematiker,
sosio-
log
og fredsforsker.
Galtung
er en
av
Norges mest kjente
samfunnsforskere
og
regnes
som
fredsforskningens
år.
Han
harvirket
som fredsmeg-
ler
i
en
rekke
land. Gjennom
sitt omfattende
foråtterskap
og
fredspolitiske
virke,
har
han
vunnet
stor
internasjonal
anerkjennelse. Galtung
har
bidratt
til
over rusen
artikler
og
han har
skrevet
mer
enn
hundre
bøker.
I
1959
grunnla
han
Insti-
tutt
for fledsforsknin
g.I1969
ble
han urneynt
av regjerin-
gen
til
professor
i
konflikt,
og
fredsforskning ved
Universi_
nasj
onaie
Transcend-nettverker.
tetet
i
oslo'
Han
har
siden
hatt
professorater
ved
en
lang
r.kke
andre
universiteter,
og
han
har værr æresdoktor.
r
1993
grunnra han
d"t inter-
Økonomen
og
fredsforskeren
Kenneth
Boulding
har
sagt
om
Galtung
at hans
innflytelse
er
så
sror
og
så
variert
d.t.r-,r".rrk.iig
å
tro
ar den
"t
kommer fra ett
menneske.
har
flere
-
Johan samfunnsendringer.
ganger
kommet
funn
og
Galtung
med spådommer om
sam_
Du
kan
lese
litt
om
det
i
dette
interviuet.
; l,-ri
:
Sagt av
Galtung:
En
au
mine
ouerleuelsesmetocler
her
i
liuet
er
humoristlsb
sans.
1977
utuandret
jegfa
Norge
til
uerden. Wrden er
mdnge
steder.
Det
er
ibke
noe
spesielt
land
jeg
er
jia.
Det
er
uerden.
I
I
den
uestlige
kuburens
ensomltet
uille
leansleje
muslimenes
narhet
uære
en styrke.
-
Johan
Galtung,
du
er
fredsforsker. Hva
er
egentlig
en
fredsforsker?
-
Da
jeg
var
20
år
gammel, måtte jeg
velge
om jeg skulle nekte
militær-
tjeneste eller ikke.
Jeg leste
masse
litteratur om
krigens grusomheter
og
vanvidd.
Da var det ikke
særlig
vanskelig
å
bli
overbevist
om
at
jeg
ønsket
å
ville
likevel veidig
gjerne
vite
hva fred var.
På
den
tiden
var jeg
stipendiat
i
Helsinki,
så
jeg
gikk derfor
til
et universitersbibliotek
der. Jeg
spurte om jeg
kunne
få
ei
bok om
fredsforskning. Bibliotekaren
Jeg
bli
militærnekter.
bad meg
høflig
om
å
komme igjen
neste
dag.
Det
gjorde jeg,
men hun
hadde
ikke funnet
noe.
Hun
hadde
også
ringt
til
Universitetet
i
Uppsala,
men
de
hadde
sagt
at
noe sånr
ikke åntes
-
men
de
hadde
masse
bøker
om krigsforskning. Det
viste
seg
da
at
fredsforskning ikke
fantes.
Da
fikk
jeg det som
på
norsk
kailes uen
kallelse',
noe
som
kommer
ovenfra.
Jeg
er
ikke
særlig
gudelig
innstilt,
men
det
kom
liksom
som
et
lynnedslag:
Johan,
her
har rlu
et oppdrag.
Da
bestemte
jeg
at
jeg
ville vie
mitt liv
til
fredsforskning
-
og
det
løftet
har jeg
holdt.
Så
jeg
er nå
kjent
som
verdens
nummer
6n på det
punkt.
Jeg
blir
kalt
fredsforskningens
år,
men
det
må
vel
sies
at
jeg
er
bestefarl
Da
jeg
begynte var det ingen
universiteter
i
verden
som underviste
opplevelsen
i
fredsforskning.
Nå
er
det 500.
Og
det
skyldes
da
den
på et
universitetsbibliotek
i
Helsinki.
til
at
du
ønsket
åvie
-
-
Finnes det flere
grr.nner
fitt
liv
til
fredsforskning?
min
år
og
med
konsentrasjonsleirene.
Min
far ble
arrestert av
det
norske
statspoliti
da
jeg
var {jorten
år.
Da
meldte det
seg
en
veldig
sterk følelse hos meg: Dette
er
gab, gab,
gah.
Ja,
det hang
også
sammen med
't
i,r
-!
ii"l
i
Ingen
har
rett
til
å
tø
min
elskede
,for-fro
meg.
Men
av
det
kunne jeg
jo
blitt
militarist
også.
Jeg
kunne
jo
ha
begynt
å
tenke
at
vi
må
ha
et
sterkere
forsvar.
Men
jeg
gikk
altså
ut
på den
andre siden.
Jeg
tenkte at det var
noe
galt
med
hele greia.
Jeg
hadde
hørt om
en som
het
Gandhi
som
gjorde
det på
en
an-
nen måte.
Han
ble
drept 30.
ja-
nuar
1948,
og da
gikk
jeg i
femte
gym.
Plutseligoppdaget jegat jeg
stod der og gråt
Maharma Ganrlhi
(1869-
19.18) udr
incliskfriltetsletler. Han kjempetfor
-
og
jeg er ikke
uauhen- finne
ut
hvorfor
jeg gråt.
Hva
var
gighetfa
Snrbritannid. Hdn
ble
kjentfor
det
med Gandhi
som hadde
rørt
åføre sin
hdmp giennom
bruk
au
uoldelige
en
en
som gråter
ofte'
Jeg
ville
gjerne
spesialist.
Jeg
var, sammen
med
Arne
Næss,
verdens mest
kjente
Gandhi-spesialist.
Jeg
var
assistenten
til
ruetocler'
ikke-
meg
sånn? Så
da ble jeg Gandhi_
Arne
Næss,
og
på
grunn
av hans
sjenerøsitet
og
spesielle
væremåte, ble
jeg hans
medforfatter.
Så
vi
hadde et
veldig
gjensidig,
rikt
forhold.
regnes
for
å rrære
en
av
verdens
fremste fredsforskere, men
du
har
aldri mottatt
Nobels fredspris,
som
Norge utdeler.
Har
du noen
-
Du
tanker om
dette?
-
Nobels
fredspris
er
først
og
fremst
en
pris
som Vesren
bruker
for
å
hylle
Vesten.
Det
er
for
eksempel åtte amerikanske presidenter, visepresidenter
og
utenriksministre
som
har
fått
den. Og USA
er
verdens
mesr
kriger-
ske
land,
så
det
er noe
der som
ikke
passer.
De
som
ikke
har
ått
den,
er
mange.
Og
når jeg går
gjennom
listen,
så
er regelen
krystaliklar:
Enhver
som far
en
pris,
må
passere en resr
som
de
kanskje ikke
er
seg
selv
bevisst,
nemlig
at
deres
politikk
må
være
forenlig
med norsk
utenrikspolitikk.
Du
kan kanskje
si
at det
ikke
er
så
god id6
å
ha et
land
som
utdeler
en
pris.
i I ::
Galtung
og
bokasfotfatter
i
sarntdle.
Hvorfor fikk
ikke fredsaktivisten
Gandhi
prisen?
Det
var
fordi
han
var
imot
det
engelske
koloniveldet.
Da jeg
i
forbindelse
med
Gandhi-boka
intervjuet
han
som var spesialist
for Nobelkomiteen
om
hvorfor
de
ikke
hadde
gitt
Gandhi
prisen,
så sa
han det var
fordi
det
britiske
koloniveldet
var en
av de mest fredsskapende
institusjonene
i
verden.
Jeg
tror
ikke
han
hadde
snakket
så
veldig mye med dem som
hadde
fatt
fingrene
sine
kuttet
av
og som
ikke
kunne
veve.
De
engelske
grusomhetene under
koloniveldet
er
stort
sett
ukjente.
Men
det
ble
henrettet
50 000
etter
Sepoy-opprøret
i
1847
rnot
det britiske koloniveldet. De
ble
henrettet
ved
henging. Det
var to måter
å
henge på:
lang
line
eller
kort line. Hvis
du
har et
langt
tau,
så
faller du
en
meter
eller
to
og
knekker
nakken med
en
gang.
Men
engelskmennene
forlangte kort
line,
på
tjue
centimeter,
slik
at
de
ikke
knakk nakken. De
vred
seg
i
pine i
en
halv
time,
mens
engelske
damer
stod
og
jublet.
Det
er sånt som
ikke
er
kjent
i
Norge.
Min
oppgave
som forsker
er
å
gå
inn
i
alle
kroker.
Jeg
prøver
å
avsløre
svakheter
ved vestlig
politikk.
-
Har
Norge
kommet langt
i
integrasjonsprosessen?
-
Den
ene
siden
av
kontrakten
er at
innvandreren
skal
tilegne
segverts-
landets
språk,
dets
lov
og
rett
og
landets vaner.
Man
skal
lære seg
å

Plik z chomika:

Inne pliki z tego folderu:

Inne foldery tego chomika:

Zgłoś jeśli naruszono regulamin